Meny
Bompengebyen Hønefoss? Da parkerer vi framtiden
Aktuelle saker

Bompengebyen Hønefoss? Da parkerer vi framtiden

04. juni 2025 | Tekst : Jørgen Moe og Linn Marie Hallum
Ringerike kommune har lagt ut en mobilitetsplan på høring som blant annet foreslår innføring av bompenger i Hønefoss. Tiltaket er ment å begrense unødvendig biltrafikk og styrke miljøvennlige transportformer. Hensikten er god. Men forslaget er dårlig. Og ikke minst – det er farlig for Hønefoss som by, handelssted og motor for hele regionens verdiskaping. 


 

En skatt på verdiskaping og hverdagsliv

Et forslag om bompenger i en by som Hønefoss er i realiteten et forslag om å skattlegge bruken av sentrum. Og når kommunen budsjetterer med hundrevis av millioner i «inntekter», må det være helt tydelig hva det betyr: Det er ikke inntekter – det er utgifter for folk og næringsliv. Det er en ny skatt på transport, aktivitet og arbeid. Det svekker hverdagsøkonomien, lokal konkurransekraft og gjør det mindre attraktivt å bruke byen – både som kunde, arbeidsgiver og innbygger.

Dette er ikke synsing. Det er dokumentert. Transportøkonomisk institutt (TØI rapport 1666/2018) viser at bompenger i små og mellomstore byer, særlig der det ikke finnes gode alternativer, gir redusert handelsaktivitet og kan føre til nedgang i sentrum. Det samme fremgår av Virkes analyse fra 2023 om kjøpsadferd og tilgjengelighet: Når det blir vanskeligere og dyrere å komme seg til sentrum, flytter handelen seg.
 

Hønefoss er bilbasert – og det er ikke et problem, men et premiss

Hønefoss er ikke Oslo. Vi er et bilbasert regionsenter med et stort omland – med kunder, arbeidstakere og næringsliv fra Krødsherad, Modum, Hole, Jevnaker og store deler av Ringerike. Den regionale funksjonen er tydelig i Framover Sammen, den næringspolitiske strategien for Ringeriksregionen: «Hønefoss skal videreutvikles som et tilgjengelig, attraktivt og effektivt regionsenter, og regionens viktigste arena for handel, tjenesteyting og byliv.»

Når kommunen nå legger opp til tiltak som reduserer denne tilgjengeligheten, handler det ikke bare om trafikk. Det handler om hvilken retning man setter for hele byens utvikling. Å gjøre det vanskeligere å bruke byen, er ikke byutvikling – det er byavvikling.
 

Trafikk kan løses – uten å svekke sentrum

Trafikkavvikling, trygg ferdsel og redusert gjennomgangstrafikk er legitime mål. Men virkemidlene må være riktige – og tilpasset stedet. Flere norske byer har løst lignende utfordringer med tiltak som forbedrer gang- og sykkelveier, trafikksikring, og parkeringsstyring – uten å innføre bompenger i sentrum. I Kristiansund valgte kommunen å styrke tilgjengeligheten samtidig som de etablerte innfartsparkering og bedre kollektivforbindelser. I Arendal ble sentrum «reddet» gjennom aktiv handelsstrategi og samspill mellom næringsliv og kommune.
En bomring rundt Hønefoss er et virkemiddel med dokumentert risiko og svake gevinster, men svært tydelige tap. Og den største faren? At det kommer i en tid hvor vi burde gjøre byen mer attraktiv – ikke mindre.
 

Et overfladisk kunnskapsgrunnlag

Det mest alvorlige med forslaget er kanskje likevel ikke bompengene i seg selv – men det snevre utredningsgrunnlaget. Rapporten Norconsult har levert sier lite eller ingenting om effektene for handel, næringsliv, sysselsetting, boligmarked eller regionale ringvirkninger. Det er knapt nevnt at Hønefoss er sentrum i en region med 50 000 innbyggere. Det er som å lage en byplan uten å tegne kartet først.

Dette er kritisk, all den tid Ringerike kommune selv har vedtatt både regional planstrategi og næringspolitisk retning som forutsetter at Hønefoss styrkes som knutepunkt, ikke svekkes.
 

Vi må utvikle, ikke avvikle

Ringerike Næringsforening sier nei til bompenger i Hønefoss sentrum. Ikke fordi vi er imot miljø, utvikling eller god mobilitet. Tvert imot. Vi sier nei fordi forslaget bygger på for smalt kunnskapsgrunnlag, og fordi det motarbeider målene i den vedtatte strategien for næringsutvikling.

Vi ønsker en by som er lett å bruke, trygg å ferdes i, og attraktiv å investere i. Det oppnår vi gjennom helhetlige og inkluderende tiltak – ikke ved å sende regningen til dem som faktisk bruker byen.
Del på sosiale medier