Midtvinters må det da passe med en Arktisk Aften? Inn i varmen på Humbar, med fyr på peisen - og så å høre fascinerende fortellinger, vakker musikk og vakre bilder? Dette blir en aften med kortreiste reiser til Arktis! To separate prosjekter settes av Agora Kulturkafé inn i samme ramme - og kveldens program presenteres i to deler, med en kort pause.
TORUN TORBO: "TONEN I ISEN" - en fløytefortelling
"De satt fast i polarisen men holdt seg i live - og en fløyte av tre ga trøst i vinternatten." Torun Torbo er en kjent og svært anerkjent radiojournalist, med lang fartstid i NRK. For den fortellingen hun skal presentere på Humbar fikk hun i 2011 radioprisen Prix Italia, berømmet for sin spennende fortellerstil og varme radiostemme. Hun er dessuten høyt utdannet og renommert som musiker, med spesialkompetanse på historisk oppføringspraksis - og spesiell fordypning på historiske tverrfløyter. Hun er kjent for å dramatisere og fortelle om historiske personer, med supplerende, musikalsk stemningsleie. Denne kvelden skal hun fortelle om mannen som oppdaget Svalbard og Bjørnøya, og som ga navn til Barentshavet: nederlenderen Wilhelm Barents som i 1597 dro nordover på jakt etter en snarvei til Kina via nordøstpassasjen.
De satte seg fast i isen, og måtte overvintre i en hytte de bygde. Da en norsk fangstmann flere hundre år senere fant det som var igjen av hytta, tok han med seg de gjenstandene som lå der. Blant annet en fløyte. Den er godt bevart og er nå på Riksmuseet i Amsterdam. Det er denne fløyta som er rekonstruert og som spilles på i konsertfortellingen. Musikken er melodier som nederlenderne kan ha hatt med seg på noter og i hukommelsen.
Konsertfortelling med lydlandskap
I konsertfortellingen Tonen i isen får publikum høre historien om hvordan Wilhelm Barents, som en av 16 modige menn, holdt seg i live i isødet, 300 år før Nansen og Amundsens store polarbragder. Alt er grundig dokumentert i,en dagbok skrevet av en av mennene ombord, Gerritt de Veer - og vi hører om hverdagsliv, mat, leker og spill, men også om skrekkinnjagende isbjørnangrep, kulde og langsomt fortærende skjørbuk.
For å lage stemning rundt fortellingen brukes et lydlandskap som spilles av på en bærbar høyttaler. Både musikken og talepartiene er akustisk fremført. Musikken er for det meste hentet fra samlingen Der Fluyten Lust-hof av Jacob Van Eyck fra tidlig på 1600-tallet. Van Eyck skrev variasjoner over allerede godt kjente melodier. Musikere i konsertfortelingen er Torun Torbo, fløyte og Vegard Lund, lutt.
--------
TED TORFOSS:
MITT EVENTYR PÅ HOPEN, en øde øy i isbjørnens rike
- om livet i isødet med 4 personer, 3 hunder og masse isbjørn på nært hold
I Barentshavet ligger den lille øya Hopen. Der finner vi verdens mest isolert bemannede værstasjon. To ganger har Ted Torfoss overvintret der, på oppdrag for Norges Meteorologiske Institutt i polarnatta, langt ute i det arktiske isødet.
Med gnistrende fotos og sterkt formidlete inntrykk tar Ted oss med til denne norske utposten - som Wilhelm Barents må ha passert, og/eller kanskje ha sett eller besøkt i et lite landhogg? Hvem vet.
Det vi vet er at Hopen har flere isbjørner enn folk, og at ryktene sier oss gjennom mediene at iskanten trekker nordover.
Ted Torfoss deler sine opplevelser med oss, fra "en fantastisk opplevelse utenfor komfortsonen og i et miljø helt utenom det vanlige.".
Og sier videre: "oppholdene på Hopen er en opplevelse helt utenfor alt annet man kan tenke seg. En liten øy i Arktis, isolert fra omverdenen. Her er vi tett på naturen, været, stillheten, sjøisen og havet, mørket og lyset, og ikke minst tett på isbjørnen som fortsatt kommer ruslende forbi. Her merkes også klimaendringene tydelig med økt temperatur og endrede isforhold, som igjen gjør noe med isbjørnens eksistensgrunnlag."
Hvem er Ted Torfoss?
Vi kan høre hva han selv sier: "Hvem er jeg?
Jeg vokste opp på Kolbotn utenfor Oslo. Bodde et år i Zambia som 15 åring (far i Norad), og utvekslingsstudent i USA (1975/76). Bor i dag på St Hanshaugen, noe jeg har gjort siden 1989. Jeg er en halvstudert "røver" uten tittel. "Mellomfag Friluftsliv" fra idrettshøgskolen, historie grunnfag fra Bergen og delvis utdannet møbelsnekker fra Bergen og Oslo. Solidaritetsarbeider i Nicaragua og Honduras på slutten av 80-tallet).
Jeg har først og fremst jobbet 20 år innenfor internasjonalt bistandsarbeid, Bl.a. i Blindeforbundet (organisasjonsbygging i Latin Amerika) og LHL (Afrika m/tuberkulose og HIV/AIDS). Bodd i Nicaragua og Geneve.
Men jeg trengte en forandring da jeg rundet 50 - og tok en jobb på Meteorologisk Institutt i 2009. Her jobber jeg bl.a. med oppfølging av observatørene våre. Reiser land og strand rundt 2-4 uker i sommerhalvåret for å besøke disse, har en slags "medarbeidersamtale" med observatørene, og sjekker at utstyret er i orden.
MEN SÅ SKJEDDE DET! Jeg oppdaget muligheten for et opphold på Hopen da jeg kom til MET, noe som da ble en ny drøm: kunne jeg få komme dit en gang? Etter at barna flyttet ut så jeg muligheten, og første opphold ble vinteren 2017/18. Måtte sjekke om det bare hadde vært en drøm, og hadde et nytt opphold vinteren 2021/22. Disse oppholdene overgår alt annet jeg har opplevd gjennom mitt 65 årige liv."
VELKOMMEN TIL EN MAGISK, ARKTISK AFTEN PÅ HUMBAR!